.

Nå har jeg og min samboer kjøpt oss hus for første gang! Jeg har egentlig aldri vært så huslig av meg. Det har gått flere år før jeg har fått opp bilder på veggene. Det var som regel masse rot, med noen skippertak nå og da. Vasking skjedde ikke så ofte. Nå som jeg eier ett hus så er det litt artigere å holde det fint. Jeg er vel fortsatt en rotekopp av natur, men litt skjerping har det blitt! Et hus er en veldig stor plass å holde rent! Derfor har jeg kommet opp med en løsning som jeg er veldig fornøyd med. Jeg har delt huset inn i 4 soner. En sone blir vasket hver helg. Så i løpet av en måned så har jeg ett passe rent hus. Det rekker iallefall ikke å bli helt forferdelig! 

Sone 1: Vaskerom, bad og kjøkken

Sone2: Stue (veldig stor) og gang

Sone 3: Ekstra stue, garderoberom og teknisk rom

Sone 4: Hele 2. etasje (soverom, gå inn skap, do, datarom og gang) pluss trapp

Hva synes dere? Hvordan gjør dere det?

Nå har NRK bestemt at Skomakergata ikke skal sendes på NRK noe mer, aldri noen sinne! Det argumenteres med at det er for gammeldags og at dagens barn ikke liker det. Det er godt mulig det, jeg kan gå med på det. Men hva med oss voksne som vokste opp med Skomakergata som barn. Selv om dagens barn ikke vil se Skomakergata, så er det mange voksne som vil. Så jeg foreslår til NRK at de sender Skomakergata i tillegg til en oppdatert julekalender for barn. En moderne kallender for barna, og Skomakergata for de voksne :)

Vi er på vår andre uke i USA. Vi er ferdig med opptak av Inger Helene. Så nå kan dere glede dere til å se hvordan hun lever i Morgan Hill. Hun har latt Ole Mahtte gjennomgår med både sushi og pedikyr?  Han var ikke så begeistret for noen av delene. 

På fredag kjørte vi fra Morgan Hill til San Pedro, litt utenfor LA. En ekte roadtrip altså! Inger ble med for helga som en miniferie, eller husmorsferie som hun kalte det. Vi har gjort masse på den lille helga. Guidetur rundt i LA og alt det fører med. Beverly Hills, Hollywood, LA osv.

På lørdaskvelden slo vi på stortrommen og leide en hummer for å kjøre rundt i Hollywood med. Inger og jeg fortalte ikke Ole Mahtte hvilken bil det var, så han ble ganske overrasket over at det ikke var en vanlig bil som hentet oss på hotellet. Sjåføren vår kjørte oss rundt i noen timer. Kostet 75 dollar i timen inkl fri bar. Vi fikk en bra deal, egentlig leier de ikke ut den bilen når det er så få personer, minimun 20 stk. Artig det!Ble ikke så vi faktisk dro ut i Hollowood, var så lange køer da vi kom. Men plukka opp noen venner av Inger, så vi tok festen i bilen i stedet. 

I dag har vi startet å filme Emmeli Bruno. Emmeli er en sørsame som bor her i California. Hun flyttet hit for mange år siden for å studere. Så ble hun sammen med en Amerikaner. Nå er hun gift her og har to unger. Hun jobber i reklamebransjen, og i dag hadde hun en fotoshoot hjemme hos seg selv. Blir spennende å jobbe med henne fremover! 

Endelig hadde dagen kommet, den store avreisedagen. Jeg hadde tidligere ikke rukket å glede meg så mye til turen, men nå ble det mer virkelig. Vi skulle til Amerika! Izu-tv, det vil si jeg og Ole Mahtte, skal filme tre episoder der, en tur på til sammen tre uker. 

Klokka 09:00 startet ferden fra hotellet vårt på Gardemoen. Dessverre var Amerikaflyet vårt forsinket. Doen hadde begynt å lekke, så det var vann på innsiden av panelet, og der var det også elektriske ledninger osv. Denne gangen var iallefall forsinkelsene ikke vår feil, så det var enda en trøst! Men det var veldig upassende siden vi skulle bytte fly i New York til San Fransisco. Kanskje vi ikke ville rekke flyet vårt? Turen over Atlanteren gikk greit, alle hadde sin egen tv skjerm som vi styrte selv, så tiden gikk da på et vis. I New York måtte vi fortolle bagasjen vår. Så den måtte hentes ut og sendes videre igjen. Og flyet vårt til San Fransisco lettet i det vi landet, så det kunne vi bare glemme. Etter alle formalitetene med bagasje var unnagjort, fikk vi booket et nytt fly. Og igjen var det bare å legge på sprang. Vi fikk beskjed om at vi måtte springe for å rekke det! Igjen! Andpusten og sliten kom vi til riktig gate. Vi rakk det, for selvfølgelig var flyet forsinket. Men etter litt venting kom vi oss på flyet.

Reisen vår hadde gått MED sola, så vi reiste på en måte tilbake i tid. Vi startet i Oslo lørdag kl 13:30. Og kom frem i New York lørdag kl 15:30 (lokal tid) Da vi landet i San Fransisco var det fortsatt lørdag, og vi hadde reist i over 20 timer. i San Fransisco var dagens siste hinder. Leiebil. Vi har begge to grudd oss til å kjøre bil i USA. Ole Mahtte tok på seg første bilskiftet og vi satte kursen mot Morgan HIll, en times kjøring fra flyplassen. Vi hadde ordnet oss med GPS, uten det hadde vi nok fremdeles kjørt rundt på flyplassen der. Vi knotet litt med å komme oss ut på Highway, men da det var gjort var det strake veien til vårt første hotell. Veldig fint hotell var det. Mer som en liten leilighet, og min amerikanske enkeltseng  er dobbeltseng i norsk standard. Klokken nærmet seg 12 på natta lokal tid da vi kom frem. Men fremdeles lørdag var det selv om vi hadde reist et døgn. Det ble en matbit på en diner (som selvfølgelig hadde 24 timers åpningstid) før vi tok kveld. Nå er det ny dag. I dag har vi fri, så vi får se hva vi finner på :)

Vi er i full gang med ny sesong av ízü-tv. Det er gjort mange forandringer siden sist. For det første har vi skiftet programleder. Elle Gaup har bestemt seg for å fokusere på ízü radio, mens Ole Mahtte Gaup tar over rollen som programleder på TV. Premieredato er enda ikke bestemt, men at det blir i november er ganske sikkert.

Foruten at vi har skiftet programleder er det også andre forandringer. Tema for denne sesongen er å følge drømmene sine. Vi møter samer som jobber mot å oppnå drømmen, eller som lever i drømmen sin. I helga var jeg å filmet på Frøken Norge finale på Storefjell i Gol. Jeg fulgte vår egen Guro Olaussen fra Karasjok, som var en av de 10 finalistene. Nå vet vi alle hvordan den dagen endte, men her er det mye mer å hente enn selve resultatet! Jeg var der både gjennom kjole og skokriser, nervepirrende stunder, oppturer og nedturer.

Hvordan i all verden får jeg snudd blidene i blogg.no?

Familien kom helt fra Karasjok for å støtte henne, inkludert hennes bestemor. Hele familien håpet at Guro skulle vinne, bortsett fra bestemor. Hun var rett og slett redd for at Guro skulle miste hodet og glemme studiene hvis hun vant. Noe Guro forsikret henne om at ikke ville skje. Jeg og Ole Mahtte har også vært i Tromsø for å bli bedre kjent med Guro. Følg med på ízü-tv for å se finaledagen bak kullissene!

Etter finalehelgen på Storefjell skulle jeg og Ole Mahtte til Oslo på visumintervju. For vi skal også til USA for å treffe noen samer som følger drømmen sin der. Da vi kom til den Amerikanske Ambassade var det pøsregn, og kø utenfor.

Vi måtte stå der en stund før vi kom inn. Der lyste de gjennom alt vi hadde med oss, slik som de gjør på flyplasser. Så var det mer venting. Ble vel 3 timer til sammen. Selve intervjuet gikk veldig smertefritt og vi ble klarert for visum til USA! Så nå blir det tur!

Etter en dag med shopping skulle vi ta fly hjem igjen. Vi ble litt sent ute og da vi kom til flyplassen var det bare 20 minutter til flyet skulle gå!!  Vi stressa som bare det! Ole Mahtte var gentleman og hjalp meg med bagasjen min siden jeg hadde kamerautstyr og slikt. Så han tok min bag. Vi la begge på sprang! Da jeg skulle skanne tog billetten jeg hadde kjøpt funka det ikke. Jeg stressa som bare det, prøvde mange veier og mange utganger, til slutt dro jeg visakortet. Ole Mahtte var over alle hauger. Jeg spurta opp og bort og opp til jeg fant de innsjekkingsautomatene. Jeg tastet inn reservasjonsnr men fikk beskjed om at det var for sent. Jeg sprang bort til en dame bak en disk. Hun sa jeg kunne få gå inn med det jeg hadde som håndbagasje. Jeg hadde bare et kamera i trillekoffert og et stativ til kamera. Hun kunne ikke love at jeg rakk det, men jeg fikk i alle fall et forsøk. Heldigvis var det ikke stor kø gjennom sikkerhetskontrollen. Fortsatt ingen tegn til Ole Mahtte. Og han hadde jo min bag med masse stash som var over 200ml. Jeg kom meg gjennom og sprang nedover mot min gate som var nederst og lengt unna. Hele tiden hadde jeg den sangen fra "Alene Hjemme 1" filmen på hjernen. Den musikken fra da de stresser og springer på flyplassen. Jeg konstaterte at det er morsommere på film når sånne ting skjer.  Jeg kom til slutt frem til min gate, helt ødelagt pga dårlig kondis. Jeg rakk heldigvis flyet. Men hvor er Ole Mahtte??? Jeg tenker at han enten er på flyet, eller så må han sikkert overnatte en natt til i Oslo. Jeg kan ikke ringe han fordi batteriet hans er flatt. Jeg går inn i flyet å setter meg, svett, klemt mellom to personer i midten. Så kommer det noen etternølere, og der er han. Jess!! Vi rakk det! Og han fikk med bagen min. De har måttet gå gjennom den mange ganger i sikkerhetskontrollen og kastet masse.. men det var verd det. Hadde blitt dyrere å leie hotell for en natt til. Så der satt jeg, glad for at vi har fått filmet vår første episode for ízü-tv og glad for at vi rakk flyet. Men vi har kanskje noe å lære til vi skal til USA. Møt opp i god tid før flyet går!